Margarinproduksjon

Margarin: Er et pålegg som brukes til smøring, baking og matlaging.Det ble opprinnelig opprettet som en erstatning for smør i 1869 i Frankrike av Hippolyte Mège-Mouriès.Margarin er hovedsakelig laget av hydrogenerte eller raffinerte planteoljer og vann.

Mens smør er laget av fett fra melk, er margarin laget av planteoljer og kan også inneholde melk.På noen steder blir det i daglig tale referert til som "oleo", en forkortelse for oleomargarin.

Margarin, som smør, består av vann-i-fettemulsjon, med små dråper vann fordelt jevnt gjennom en fettfase som er i en stabil krystallinsk form.Margarin har et minimumsfettinnhold på 80 %, det samme som smør, men i motsetning til smør kan fettreduksjonsvarianter av margarin også merkes som margarin.Margarin kan brukes både til smøring og til baking og matlaging.Det er også ofte brukt som en ingrediens i andre matprodukter, for eksempel bakverk og informasjonskapsler, på grunn av det brede spekteret av funksjoner.

Den grunnleggende metoden for å lage margarin i dag består i å emulgere en blanding av hydrogenerte vegetabilske oljer med skummet melk, avkjøle blandingen for å størkne den og bearbeide den for å forbedre teksturen.Vegetabilsk og animalsk fett er lignende forbindelser med forskjellige smeltepunkter.De fettene som er flytende ved romtemperatur er generelt kjent som oljer.Smeltepunktene er relatert til tilstedeværelsen av karbon-karbon dobbeltbindinger i fettsyrekomponentene.Høyere antall dobbeltbindinger gir lavere smeltepunkter.
Delvis hydrogenering av typisk planteolje til en typisk komponent av margarin.De fleste av C=C-dobbeltbindingene fjernes i denne prosessen, noe som øker smeltepunktet til produktet.

Vanligvis hydrogeneres de naturlige oljene ved å føre hydrogen gjennom oljen i nærvær av en nikkelkatalysator, under kontrollerte forhold.Tilsetning av hydrogen til de umettede bindingene (alkener doble C=C-bindinger) resulterer i mettede CC-bindinger, som effektivt øker smeltepunktet til oljen og dermed "herder" den.Dette skyldes økningen i van der Waals' krefter mellom de mettede molekylene sammenlignet med de umettede molekylene.Men siden det er mulige helsemessige fordeler ved å begrense mengden mettet fett i det menneskelige kostholdet, kontrolleres prosessen slik at bare nok av bindingene er hydrogenert til å gi den nødvendige teksturen.

Margariner laget på denne måten sies å inneholde hydrogenert fett.Denne metoden brukes i dag for noen margariner, selv om prosessen er utviklet og noen ganger brukes andre metallkatalysatorer som palladium.Hvis hydrogeneringen er ufullstendig (delvis herding), har de relativt høye temperaturene som brukes i hydrogeneringsprosessen en tendens til å snu noen av karbon-karbon-dobbeltbindingene til "trans"-formen.Hvis disse spesielle bindingene ikke hydrogeneres under prosessen, vil de fortsatt være tilstede i den endelige margarinen i molekyler av transfett, som har vist seg å være en risikofaktor for hjerte- og karsykdommer.Av denne grunn brukes delvis herdet fett mindre og mindre i margarinindustrien.Noen tropiske oljer, som palmeolje og kokosolje, er naturlig halvfaste og krever ikke hydrogenering.

Moderne margarin kan lages av et bredt utvalg av animalsk eller vegetabilsk fett, blandet med skummet melk, salt og emulgatorer.Margarin og vegetabilsk fettpålegg som finnes på markedet kan variere fra 10 til 90 % fett.Avhengig av det endelige fettinnholdet og formålet (spredning, matlaging eller baking), vil vannnivået og de vegetabilske oljene som brukes, variere litt.Oljen presses fra frø og raffineres.Den blandes deretter med fast fett.Hvis det ikke tilsettes faste fettstoffer til de vegetabilske oljene, gjennomgår sistnevnte en hel eller delvis hydrogeneringsprosess for å stivne dem.

Den resulterende blandingen blandes med vann, sitronsyre, karotenoider, vitaminer og melkepulver.Emulgatorer som lecitin hjelper til med å spre vannfasen jevnt gjennom oljen, og salt og konserveringsmidler er også ofte tilsatt.Denne olje- og vannemulsjonen blir deretter oppvarmet, blandet og avkjølt.De mykere karmargarinene er laget med mindre hydrogenerte, mer flytende oljer enn blokkmargarin.

Tre typer margarin er vanlige:
Myke vegetabilske fettpålegg, høy i en- eller flerumettet fett, som er laget av saflor, solsikke, soyabønner, bomullsfrø, raps eller olivenolje.
Margarin på flaske for å lage mat eller toppretter
Hard, generelt ufarget margarin til matlaging eller baking.
Bland med smør.
Mange populære bordpålegg som selges i dag er blandinger av margarin og smør eller andre melkeprodukter.Blanding, som brukes til å forbedre smaken av margarin, var lenge ulovlig i land som USA og Australia.I henhold til EU-direktiver kan et margarinprodukt ikke kalles "smør", selv om det meste består av naturlig smør.I noen europeiske land markedsføres smørbaserte bordspålegg og margarinprodukter som "smørblandinger".
Smørblandinger utgjør nå en betydelig del av bordpåleggsmarkedet.Merket "I Can't Believe It's Not Butter!"skapte en rekke lignende navngitte pålegg som nå kan finnes i supermarkedshyller over hele verden, med navn som "Beautifully Butterfully", "Butterlicious", "Utterly Butterly" og "You'd Butter Believe It".Disse smørblandingene unngår restriksjonene på merking, med markedsføringsteknikker som innebærer en sterk likhet med ekte smør.Slike salgbare navn presenterer produktet for forbrukerne annerledes enn de nødvendige produktetikettene som kaller margarin "delvis hydrogenert vegetabilsk olje".

Ernæring
Diskusjoner om næringsverdien til margariner og smørepålegg dreier seg om to aspekter - den totale mengden fett, og typene fett (mettet fett, transfett).Vanligvis inngår en sammenligning mellom margarin og smør også i denne sammenhengen.

Mengde fett.
Rollene til smør og tradisjonell margarin (80 % fett) er like med hensyn til energiinnholdet, men fettfattige margariner og smørepålegg er også allment tilgjengelige.

Mettet fett.
Mettede fettsyrer har ikke vært entydig knyttet til forhøyede kolesterolnivåer i blodet.Å erstatte mettet og transumettet fett med uhydrogenert enumettet og flerumettet fett er mer effektivt for å forebygge koronar hjertesykdom hos kvinner enn å redusere det totale fettinntaket.Se kontrovers om mettet fett og hjerte- og karsykdommer.
Vegetabilsk fett kan inneholde alt mellom 7 % og 86 % mettede fettsyrer.Flytende oljer (rapsolje, solsikkeolje) har en tendens til å være i den lave enden, mens tropiske oljer (kokosolje, palmekjerneolje) og fullstendig herdede (hydrogenerte) oljer er i den høye enden av skalaen.En margarinblanding er en blanding av begge typer komponenter.Vanligvis inneholder fastere margariner mer mettet fett.
Typisk mykbaljemargarin inneholder 10 % til 20 % mettet fett.Vanlig smørfett inneholder 52 til 65 % mettet fett.

Umettet fett.
Inntak av umettede fettsyrer har vist seg å redusere LDL-kolesterolnivået og øke HDL-kolesterolnivået i blodet, og dermed redusere risikoen for å pådra seg hjerte- og karsykdommer.
Det finnes to typer umettede oljer: mono- og flerumettet fett, som begge er anerkjent som gunstige for helsen i motsetning til mettet fett.Noen mye dyrkede vegetabilske oljer, som raps (og dens variant av raps), solsikke-, saflor- og olivenolje inneholder store mengder umettet fett.Under fremstilling av margarin kan noe av det umettede fettet omdannes til hydrogenert fett eller transfett for å gi dem et høyere smeltepunkt slik at de er faste ved romtemperatur.
Omega-3 fettsyrer er en familie av flerumettede fettsyrer, som har vist seg spesielt bra for helsen.Dette er en av de to essensielle fettsyrene, såkalte fordi mennesker ikke kan produsere det og må få det fra mat.Omega-3 fettsyrer er for det meste hentet fra fet fisk fanget i vann på høye breddegrader.De er relativt uvanlige i vegetabilske kilder, inkludert margarin.
En type Omega-3-fettsyre, alfa-linolensyre (ALA), kan imidlertid finnes i noen vegetabilske oljer.Linolje inneholder -til-% av ALA, og er i ferd med å bli et populært kosttilskudd til konkurrerende fiskeoljer;begge er ofte tilsatt premium margariner.En eldgammel oljeplante, camelina sativa, har nylig vunnet popularitet på grunn av sitt høye Omega-3-innhold (-til-%), og den har blitt tilsatt noen margariner.Hampolje inneholder ca -% ALA.Små mengder ALA finnes i vegetabilske oljer som soyaolje (-%), rapsolje (-%) og hvetekimolje (-%).
Omega-6 fettsyrer.
Omega-6 fettsyrer er også viktige for helsen.De inkluderer den essensielle fettsyren linolsyre (LA), som er rikelig i vegetabilske oljer dyrket i tempererte klimaer.Noen, som hamp (-%) og de vanlige margarinoljene mais (-%), bomullsfrø (-%) og solsikke (-%), har store mengder, men de fleste tempererte oljefrø har over -% LA.Margarin er svært høy i omega-6 fettsyrer.Moderne vestlige dietter er ofte ganske høye i Omega-6, men svært mangelfulle på Omega-3.Omega-6 til omega-forholdet er vanligvis – til –.Store mengder omega-6 reduserer effekten av omega-3.Derfor anbefales det at forholdet i dietten bør være mindre enn 4:1, selv om optimalt forhold kan være nærmere 1:1.

Trans er feit.
I motsetning til andre diettfett, er ikke transfettsyrer essensielle og gir ingen kjent fordel for menneskers helse.Det er en positiv lineær trend mellom transfettsyreinntak og LDL-kolesterolkonsentrasjon, og dermed økt risiko for koronar hjertesykdom, ved å øke nivåene av LDL-kolesterol og senke nivåene av HDL-kolesterol.
Flere store studier har indikert en sammenheng mellom inntak av høye mengder transfett og koronar hjertesykdom, og muligens noen andre sykdommer, noe som har fått en rekke offentlige helseorganer over hele verden til å anbefale at inntaket av transfett minimeres.
I USA har delvis hydrogenering vært vanlig som følge av preferanse for innenlandsproduserte oljer.Siden midten av 1990-tallet har imidlertid mange land rundt om i verden begynt å gå bort fra å bruke delvis hydrogenerte oljer.Dette førte til produksjon av nye margarinvarianter som inneholder mindre eller ingen Trans-fett.
Kolesteroler.
For høyt kolesterol er en helserisiko fordi fettavleiringer gradvis tetter blodårene.Dette vil føre til at blodstrømmen til hjernen, hjertet, nyrene og andre deler av kroppen blir mindre effektiv.Kolesterol, selv om det er nødvendig metabolsk, er ikke avgjørende i kostholdet.Menneskekroppen lager kolesterol i leveren, tilpasser produksjonen i henhold til matinntaket, og produserer omtrent 1 g kolesterol hver dag eller 80 % av det nødvendige totale kolesterolet i kroppen.De resterende 20 % kommer direkte fra matinntak.
Derfor har samlet inntak av kolesterol som mat mindre effekt på kolesterolnivået i blodet enn typen fett som spises.Noen individer er imidlertid mer lydhøre for diettkolesterol enn andre.US Food and Drug Administration sier at friske mennesker ikke bør innta mer enn 300 mg kolesterol hver dag.
De fleste margariner er grønnsaksbaserte og inneholder dermed ikke kolesterol.100 gram smør inneholder 178 mg kolesterol.
Plantesterolestere og stanolestere
Plantesterolestere eller plantestanolestere har blitt tilsatt noen margariner og pålegg på grunn av deres kolesterolsenkende effekt.Flere studier har indikert at inntak på ca. 2 gram per dag gir en reduksjon i LDL-kolesterol på ca. 10%.
Markedsaksept
Margarin, spesielt flerumettet margarin, har blitt en viktig del av det vestlige kostholdet og har overtatt smør i popularitet på midten av 1900-tallet. I USA, for eksempel i 1930, spiste gjennomsnittspersonen over 8,2 kg av smør i året og litt over 0,91 kg margarin.På slutten av 1900-tallet spiste en gjennomsnittlig amerikaner rundt 5 lb (2,3 kg) smør og nesten 8 lb (3,6 kg) margarin.
Margarin har en spesiell markedsverdi for de som følger de jødiske kostholdslovene i Kashrut.Kashrut forbyr blanding av kjøtt og meieriprodukter;derfor er det strengt Kosher ikke-meieri margariner tilgjengelig.Disse brukes ofte av Kosher-forbrukeren for å tilpasse oppskrifter som bruker kjøtt og smør eller i bakevarer som skal serveres til kjøttmåltider.Mangelen på margarin i påsken i 2008 i Amerika forårsaket mye bestyrtelse i det kosher-observerende samfunnet.
Margarin som ikke inneholder meieriprodukter kan også være en vegansk erstatning for smør.
Hydrogenert vegetabilsk olje brukt i myk margarin.
Hydrogenert vegetabilsk olje hindrer margarin i å smelte og separere ved romtemperatur.
Det meste av margarin lages normalt ved å lage en emulsjon av skummet melk og vegetabilsk olje.Den første margarinen var faktisk laget av hovedsakelig oksefett.Jeg er glad for at de endret oppskriften.Du finner mer info på:
Margarin er laget av vegetabilske oljer som er hentet fra plantefett og skummet melk.Disse vegetabilske oljene inkluderer mais, bomullsfrø, soyabønner og saflorfrø.For å lage margarin fra vegetabilsk olje, start med å trekke ut olje fra frø som: mais, raps eller saflor.Oljen dampes for å ødelegge antioksidanter og vitaminer.
For å lage margarin fra vegetabilsk olje, start med å trekke ut olje fra frø som: mais, raps eller saflor.Oljen dampes for å ødelegge antioksidanter og vitaminer.Deretter blandes oljen med et svært giftig stoff kalt nikkel, som fungerer som en katalysator.Du vil deretter sette oljen i en reaktor, under svært høye temperaturer og trykk gjennom en prosess kjent som emulgeringshydrogenering.Emulgatorer tilsettes oljen for å fjerne klumpene og oljen dampes igjen.Bleking gjøres for å få av den grå fargen og syntetiske vitaminer og kunstige farger tilsettes.
Vegetabilske oljer lages enten kaldpressede som oliven og sesam, og de er også raffinert.Raffinerte oljer inkluderer saflor eller raps.
Det finnes en rekke oljer som brukes i matlaging og oppskrifter.Vegetabilske oljer er kategorisert etter opprinnelse og koketemperatur.
For mer informasjon om formelen eller hvordan stokk Margarin/smør kontakt med vårt firmas konto.